Artikler i Årbok for Beiarn 2000

Kulturvernprisen 2000
Beiarn Historielags kulturvernpris ble utdelt også i år. Det ble gjort på bygdetundagen i juli, og prisen gikk til Dagrun Rønnåbakk fra Navjord, som selv om hun ikke bor fast i Beiarn, er en av dem som ivrig støtter museet vårt 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

"Da vardene brant for fred" - av Ole Steinar Svendsen 
Tusenårsilden ble den kalt, planen om å tenne varder over hele landet ved tusenårsskiftet. Opprinnelig ble vardetenning nyttet for å varsle om ufred i landet. Visstnok fra tidlig på 1300-tallet, altså før Svartedauen.  
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

"Skatten i Arstadlia" - av Øystein Ringaker  
Et sagn forteller om kirkesølvet som ble rodd innover fra Gildeskål-kjerka og gjømt i Arstadlia. Det var ufred og fiender var ute. Vår rasjonelle tid gir lite rom for sannheter i slike segner. Kan det være slik likevel?  
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

"Sølvskatten i Arstadlia" - av Harriet Strand og flere 
1000-årsprosjektet ved Moldjord skole. "Dette er noe med det merkeligste Moldjord skole noen gang har funnet på!" (elev 9.klasse) 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

"Slike gutter det vil gamle Norge ha" -av Fougner Steen  
Denne gangen har vi tatt for oss en besvarelse til Norsk Etnologisk Gransking om leker og styrkeprøver som var vanlig blant barn, ungdom og voksne før i tida 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Når tilfeldighetene får rå - av Aage Berntsen 
Jeg er ikke blant dem som tråler gamle loft på jakt etter gamle ting, men av og til er det slik at tilfeldighetene rår. Min farfars gamle stav er et eksempel på det. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Johan Abrahamson i Tollådal -  av Erik Gabrielsen 
Min oldefar Johan Abrahamson slo seg ned fast i Tollådalen i 1861 sammen med kona Sara Magdalena, forteller Tore Sivertsen på Petternes i Tollådal. -Hans første faste bosted var ved Djupvatn.  
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

"Å, for en glede jeg har hatt" - av Lisbeth T.Gieselmann  
Eva Bendiksen - en kunstner ved symaskinen.  
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Det mystiske pengeskrin - ved Harald Strand  
For innerenden av Beiarfjorden - ved Beiarelvas utløp, lå det i gamle dager en gård på østsiden av elven. Gården het Segelsten. På vestsiden like ovenfor lå den andre gården - den het Elven. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

En edens hage - av Asrunn Lauritsen  
Like ved vegen på Strand ligger Steen og Wormsen planteskole. Da vi kom på besøk en solrik julidag, strømmet assosiasjonene på. Demonstrasjonshagen er som en Edens hage som åpner sin favn med sin fantastiske plante- og fargerikdom. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Glimt fra barndommen på Tollå - av Lars Opsal 
"Du må komme fra et fattig hjem, du far." Det sa våre barn etter at jeg en tidlig søndag morgen i 60-årene fortalte om min barndom på Tollå. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Min syttiandre vår - av Dagny Borge  
Snarefangst - av Knut Sivertsen 

Øyrsnieljakta ved Svarttjønna - av Per Hemminghyth
I mine barne- og ungdomsår var Hølmen et område med nesten uberørt natur. Der boligfeltet er i dag, var terrenget mest kupert og det kaltes også for Hauan. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Årsti'en - av Yngve Osbak


Ferdselen over fjellet til Misvær
Fram til midten av 1960-tallet hadde Beiarn skrøpelige kommunikasjoner med omverdenen. Båtforbindelsen med Bodø var blitt daglig, men vi skal ikke mange årene tilbake før det bare var båt annen hver dag. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

På frierferd over Beiarfjellet - av Torbjørn Osbakk
  At det har vært et godt samkvem mellom Beiarn og Misvær langt tilbake i tiden er en kjent sak. De to ferdselsveiene mellom dalførene ble flittig brukt, og er enda synlige i terrenget.. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Gråtasser på fjelltur
Bjørn Berntsen forteller her til årbokas medarbeider Erik Gabrielsen om en tur han og Sverre Brandt Rasmussen hadde på hver sin traktor over Beiarfjellet den 21.mars 1951 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Ekspedisjon "Beiarfjell" - av Odd Eiring 
Byggingen av veien over Beiarfjellet på 1960-tallet ble selvfølgelig fulgt med stor interesse av folk i Beiarn. Alle ventet på den store dagen da de kunne sette seg i bilen og kjøre over fjellet. Utålmodigheten var også stor blant utflytterne  
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

UIven på Beiarfjellet - av Erling Vegusdal   
Det var under krigen. Det skulle være prestemøte i Saltdal i slutten av mars måned. Jeg gikk over fjellet i kveldingen, på skaresnø og barflekker opp Storjordlia og over fjellet via Beiarskaret. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Brev fra Smalvikdalen - ved Inge Strand  
Livet i Beiarn ble i 1960-åra jevnlig kommentert i en spalte i Bodø-avisene kalt "Brev fra Smalvikdalen". I lett kamuflerte vendinger ble forhold i bygda brettet ut til forlystelse for leserne, og kanskje litt forargelse for dem som følte seg truffet. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

En miraklenes mann - av Knut Hoff  
Torbjørn Tollånes, eller Tobiz som vi kanskje helst kjenner han som, har i de senere årene vært en trofast skribent i våre spalter. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Dæm ha' ein' - av Torbjørn Tollånes  
Mitt panså, mitt panså, mitt sveoeoeoeoed!-
Tynt og skjærandes gneldra kampropet ifrå bislagtrappa på Lisjhåjen i Tollånes vårvinteren 1944. Det var til og med satt tone til ordan. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Hu'nj søng i skojen - av Tobiz

Ho Lillian - jordmor først og fremst - av Sussi H.Gabrielsen  
Om utviklinga i helsevesenet de siste 30 åra.
Hun har vært inne i de aller fleste hus i Beiarn. Mange har ventet spent på at hun skulle komme inn døra, enten de nå befant seg på sykestua eller hjemme hos seg sjøl. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Remington-rifla - av Per Hemminghyth 
Man kan fra tid til annen høre eldre menn nevne "kobbgeværet" under prat om jakt og skyting. Man kan også høre dem snakke om "Remington-hagla". Det er da samme våpenet man snakker om, i to ulike utgaver. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Okkupanter fra Beiarn - av Øystein Ringaker
 
Etter en avtale i 1946 mellom Forsvarsdepartementene i Norge og Storbritannia ble det satt opp en norsk brigade på 4400 mann som skulle gå inn i den britiske Rhinarmé i okkupasjonen av Tyskland etter annen verdenskrig. 
Tilbake til Årbok for Beiarn 2000

Hendt og husket fra året som er gått  Tilbake til Årbok for Beiarn 2000