av
Leonard Næss
Når dei sør på landet høyrer Nordland nemna, tenkjer dei mest berre på øyar og hav og fisk. Nordlendingen sjølv veit at der og er mykje jordbruk – men sjøen (”sjyen” eller ”syen”) er då alltid med likevel. Den nordlandske dalbu kjem mesta reint burt. Men endå finst det mange kvinnfolk uppe i dalane (helst fyrr i tidi) som alldri hev set havet. (Difor hermar dei etter beiar-kjerringi då ho fyrste gongen såg kvalen: ”Ka mein dåkk, darså datta obeist ha komm på lannjorda, ka mønsk(øydelegging) da sku ha gjort på kræturan!” ......